Hei!:) Så langt i boken har jeg lest om Barndommen til Zlatan. Jeg har lest om hvordan det var å vokse opp i Ghettoen i Sverige. Han vokste opp i bydelen Rosengård i Malmø. Han forteller hvordan man måtte være for å passe inn og at det var som regel ikke noe fint språkbruk de brukte til hverandre. Zlatan forteller også om en gang han ramlet ned fra et tak, fikk en blåveis og løp gråtende hjem. Han ventet så klart på sympati og et klapp på hodet, men fikk heller en ørefik: «Hva i helvete hadde du på taket å gjøre?» Det er et eksempel på hvordan det var å vokse opp i Rosengård. Moren hans måtte jobbe hele tiden for at de skulle leve et ganske så normalt liv, så de hadde ikke så bra i Rosengården.
Han forteller videre at fotballen var hans redning fra å komme i feil miljø. Han spilte fotball hele tiden, på trening og i bakgården. Fotball gjorde han glad og det var en måte på å bruke tiden bedre enn å stjele og gjøre dårlige ting. Zlatan sier at det er den tøffe barndommen som har gjort han den tøffe spilleren som han er på fotballbanen. Zlatan slet med å få spilletid i ung alder. Alle syntes han var en selvgod spiller og at han var aggressiv mot medspillere og motspillere. Zlatan syntes han ble urettferdig behandlet, noe jeg støtter han fullt ut, fordi han ble også satt på benken fordi han var fra Ghettoen og det er bare veldig dårlig gjort. De visste han ikke respekt.
Zlatan er er fyr som liker å få adrenalin. Han likte å stjele ting da han var ung, og spesielt sykler stjal han ofte.
Jeg begynner å komme meg et godt stykke ut i boken. Nå er boken der jeg liker den. Nå leser jeg om Hvordan han kom seg ut i verden med fotballstilen sin og hvordan klubber som var interessert i han. Han sier også hvordan det er psykisk å reise ut i verden i så ung alder som han var. Jeg liker denne boken veldig bra. Den er en av de beste bøkene jeg har lest så langt!:)
